I Nord-Norge står vi overfor store utfordringer med å sikre bosetting i årene framover. Det fødes færre barn, og det blir færre elever samtidig som kompetansebehovet er betydelig. Vi har behov for både å beholde kompetanse og tiltrekke oss kompetanse. Vi må rekruttere for framtida.
Vi må nå frem til våre unge
Rekruttering er i dag et av de største hindrene for vekst og utvikling i næringslivet i nord. Det gjelder flere bransjer og rekruttering på ulike nivå. Samtidig sier unge at de ikke har god nok kunnskap om hvilke jobber som finns i landsdelen. Er ikke bedriftene gode nok til å markedsføre sitt behov for kompetanse? Stemmer dette, og må vi innse at tiltakene for rekruttering til landsdelen i dag ikke er tilstrekkelige? Må vi kanskje tenke nye tanker om rekruttering?
Tilflytting nødvendig
Statistisk sentralbyrås (SSB) siste befolkningsframskriving viser at den svakeste befolkningsveksten i landet forventes i Nord-Norge. Fødselstallene i 2020 var de hittil laveste siden 1950-årene, og landsdelen gikk fra å ha fødselsoverskudd til fødselsunderskudd. Den sterkeste veksten i Nord-Norge vil komme i de mest sentrale kommunene. Det vil bli flere eldre, og det forventes at nedgangen i antall personer i arbeidsdyktig alder fortsetter. Allerede i 2026 vil vi være flere over 65 år og eldre, enn yngre under 19 år i Troms- og Finnmark. Det som bidrar mest til den negative prognosen er underskudd av fødsler og utflytting fra landsdelen.
For å snu befolkningsnedgangen til befolkningsvekst er vi altså avhengige av både å beholde de som bor i landsdelen og å få tilflytting utenfra. Tilflytting i seg selv er et stort tema. På årets Næringslivskonferanse i Alta i slutten av mars, uttalte professor Kjell Arne Røvik fra Norges arktiske universitet, at langvarig økonomisk vekst ikke lenger gir uttelling i form av befolkningsvekst og bosetting i landsdelen. Røvik pekte på seks del-forklaringer til befolkningsnedgangen. Det er færre fødedyktige, og flere av disse får færre barn. Ungdom og pensjonister flytter ut av landsdelen, det er økende frikopling mellom bosted og arbeidssted, det er mangler ved arbeidsmarkedet og mangler ved boligmarkedet – noe som er en flaskehals for bosetting i distriktene.
Mangelen på kompetanse
I Konjunkturbarometeret for 2021 (Sparebanken Nord-Norge (SNN)) ble det blant annet spurt om hvordan bedriftene opplever tilgangen på arbeidskraft. I sum svarte 61 prosent av bedriftene at det oppleves som «vanskelig» eller «svært vanskelig». Årsaken til vansker med tilgangen på arbeidskraft er sammensatte. Spesielt innen bygg og anlegg, deler av industrien og innenfor sjømatbasert næringsmiddelindustri, var restriksjonene med å få inn utenlandsk arbeidskraft som følge av koronapandemien en sentral forklaring. Bedriftene rapporterte også om vansker med å få tak i kvalifisert arbeidskraft før koronapandemien kom. Årsaker som ble nevnt var blant annet mangel på faglærte i enkelte kategorier som bil- og industrimekanikerfag, elektrofag og næringsmiddelindustri. Respondentene innenfor tjenesteyting svarte i denne undersøkelsen samlet sett nesten helt likt som de gjorde i 2019, før koronapandemien slo til.
Unges kunnskap om hvilke jobber som finns i landsdelen
I prosjektet «Nye Stemmer: En perspektivmelding fra landsdelens unge voksne», støttet og initiert av Samfunnsløftet til SpareBank1 Nord-Norge fra 2019, ble 100 unge voksne mellom 18 og 34 år fra hele Nord-Norge spurt om hva som er bakgrunnen for valgene de gjør om jobb, bosted, utdanning, fritid og livsstil. Meldingen gir verdifull innsikt i hva unge selv tenker og mener om hva som skal til for at unge voksne skal velge Nord-Norge. Ett hovedtema er opplevelse av kunnskapsflukt og manglende satsning på unge med ambisjoner. Her pekes det på at til tross for at noen næringer står sterkt i Nord-Norge, så er det ikke tilgjengelige studietilbud rettet mot disse næringene. Det resulterer i at unge må flytte ut av regionen for å utdanne seg, og mange som bygger nettverk på studiestedet blir der. Det oppleves også at rekruttering i Nord-Norge ofte skjer gjennom nettverk og bekjentskaper, noe som bidrar til at unge ser lysere på å søke jobb utenfor landsdelen enn i den. Jobbmarkedet oppleves som lukket, og jobbmulighetene som finns er lite synlig. Som en av de unge uttaler: «Vi må rett og slett bare bli bedre på synlighet».
Arbeidsgivernes markedsføring av jobber
I et nylig webinar i forbindelse med prosjektet 1000 jobber i regi av SNN, kom det flere gode innspill til hvordan virksomheter i landsdelen kan bli mer synlige. Ett av innspillene var at også mindre bedrifter må dra ut til undervisningssteder og vise seg fram. Mange av de store bedriftene er aktive, og disse kjenner studentene til. De små bedriftene må også fortelle hvem de er, hva de gjør og hvordan en arbeidsdag i bransjen eller virksomheten kan være. Det må også tydeliggjøres hvilken plan arbeidsgiver har for en nyansatt, for eksempel gjennom en utviklingsplan som viser oppgave- eller jobbmuligheter i løpet av en 5-årsperiode.
Så hva gjør vi da?
I «Nye Stemmer» og i «Prosjekt 1000 jobber» gir unge konkrete innspill til hvordan vi kan beholde ungdom som er fra landsdelen. Det gjelder både de som kommer rett fra studier og de som ønsker å komme hjem til landdelen etter å ha bodd borte en periode. Innspillene omhandler også forslag på hvordan vi kan tiltrekke oss ungdom og arbeidskraft som ikke er fra landsdelen.
Ungdommene peker på at det må gjøres et bredt spekter av tiltak, og de unge må føle at de får de samme mulighetene her nord som ellers i landet. Markedsføringen må inneholde mer enn fin natur. Både jobbtilbud og alt rundt, som fremmer trivsel og bolyst, må vises fram. Vi må vise fram det som er på små steder når barer og kino mangler. Unge ønsker også å være med å påvirke. De ønsker arbeidsgivere som både er fleksible med hensyn til det digitale, og som tilrettelegger for fellesskap på arbeidsplassen. For å tiltrekke oss folk utenfra må vi ufarliggjøre det å bryte opp fra kjente miljø og flytte nordover. Det kan for eksempel gjøres ved å tilby mentorordninger til nyansatte, ordne boplass, legge til rette for et hyggelig arbeidsmiljø og være inkluderende ovenfor folk fra andre landsdeler og land. De unge framhever at nettverk er spesielt viktig hvis man er langt hjemmefra og ikke har familie rundt seg. Det er verdt å lytte til innspillene fra de unge i landsdelen.
Vi har en jobb å gjøre!
Her og nå er oppfordringen fra de unge entydig: Bedrifter må være på banen og mer synlige! Tidligere har det vært arbeidsgivers marked. Nå er det arbeidstakers marked, og fokuset er i større grad på hva arbeidsgiver kan tilby utover en jobb. Bedriftene i nord har behov for å framstå som attraktive for å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse. Det er en langsiktig jobb som må gjøres gjennom å bygge omdømme, ta samfunnsansvar og synliggjøre fokus på bærekraft i bedriften. Og like viktig - legge en plan for virksomhetens rekrutteringsbehov på kort og lang sikt. Tiltakene kan for eksempel være å lyse ut alle jobber, ta inn lærlinger, delta i trainee-ordninger, tilby utdanningsstipend, presentere bedriften på ulike arenaer, ha samarbeidsprosjekter med utdanningsmiljøer og tilrettelegge for kombinasjon av jobb og studier.
Samtidig må det også jobbes med de langsiktige tiltakene for å tilrettelegge for tilflytting. Attraktivitet er et nøkkelord, men den får ikke kraft uten synlighet.