Møreforskning og Visjona - Innovasjon - Å tjene penger på pukkellaks

Updated: Oct 10

Den har har vært til stede i Norge siden 50-tallet, og i 1960 det ble fanget 20-25 tonn på norskekysten. Etter dette sank bestanden, og det er ikke før på 2000 tallet en ser tegn til at arten har etablert seg i vassdrag i Finnmark.



Pukkellaksen er en god matfisk om den blir fisket i sjøen og utgjør en betydelig økonomisk ressurs i det nordlige Stillehavet, i Alaska, Canada og Russland. Den er registrert på Norsk fremmedartliste og en art en ikke ønsker skal etablere seg i Norge.


Havfiske vil kunne bidra til å redusere bestanden i vårt område og i dette prosjektet vil fangstmetode, bærekraft og markedsarbeid står i fokus. Prosjektet er finansiert etter søknad til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).


Det er en bredt sammensatt prosjektgruppe som ledes av Møreforskning, og fra Visjona er det Bjørn Arne Føleide som bidrar. Han er ansvarlig for planlegge prosjektløpet. Øvrige deltakere i prosjektet er redskapsprodusenten Frøystad, fiskeriselskapet Smaken av Finnmark, Cape Fish Group som driver med kjøp og salg av fisk og skalldyr til foredling og salg, den ideelle

og politisk uavhengige næringsorganisasjonen Bivdu, en lakseforsker fra Natural Resources Consultants og en selvstendig kanadisk forsker (tidligere forsker i Fisheries and Oceans Canada).


Hør intervju om satsinga med Visjonas Bjørn Arne Føleide på NRK Finnmarkssendinga. https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-finnmark/sesong/202209/DKFI01017122#t=1h46m54s

 

nettsidene til FHF kan vi lese fakta om prosjektet:


Bakgrunn

​Pukkellaks har blitt satt ut i russiske elver i flere omganger siden 1950-tallet, og har siden etablert større populasjoner som nå migrerer vestover. Den første registrerte observasjon i Norge forekom i 1960 (M. Berg 1977). De to store invasjonene i 2017 og 2019 er et resultat av etablerte populasjoner i norske elver i Finnmark (O. T. Sandlund et al. 2019). 2021 ble nok et rekordår med 111 657 (190 tonn) avlivede individer i norske elver (SSB 2022). I tillegg ble det tatt 72 tonn i norske fjorder (SSB 2021). Det forventes et ytterligere større inntog av pukkellaks sommeren 2023. Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø vil pukkellaks være en stor trussel mot stedegne laksefisk og økosystemene i norske elver, men effekten vil være avhengig av antall individer (K. Hindar et al. 2022). Etablering av et bærekraftig fiske på pukkellaks kan være et effektivt tiltak som reduserer antall gytende individer i norske elver. Ettersom pukkellaks er en laksefisk med kommersiell verdi blant annet i Russland og Nord-Amerika, er dette en ressurs som også kan ha verdi for norsk næringsliv. Et havfiske kan ha potensiale til å desimere bestanden, men vil ikke kunne ta ut absolutt alle individer, da mindre stimer og enkeltindivider vil kunne unngå oppdagelse og fangst i sjø. Den eneste sikre måten å hindre gyting, og i teorien også utrydde bestanden av pukkellaks, er å sette effektive, permanente stengsler i alle elver der pukkellaksen kan gyte. Men dette krever anslagsvis nær 300 installasjoner, som krever røkting, og en betydelig økonomi rundt dette arbeidet. Et fiske i fjorder nær elvemunninger, for eksempel med kastenot, vurdert å være det mest hensiktsmessige strategien på kort sikt. Dette fordi det er observert at gytevandrende fisk samles i stimer i slike områder, i tillegg til at praktiske og logistiske utfordringer begrenses fordi fisket vil foregå i båt. Et kystnært fiskeri vil dermed legge til rette for et effektivt fiskeri med kort vei til bearbeidelse og videreforedling av fisken. Ved begrensede volum og kort vei til land for fangster, vil forutsetningene for å bevare kvaliteten være gode.


Resultatmål

​Hovedmål • Å utvikle kunnskap som kan bidra til å utvikle et kommersielt og bærekraftig fiskeri for pukkellaks. Lykkes en med å utvikle et økonomisk attraktivt fiske etter pukkellaks, vil dette både redusere belastningen på elvemiljøet og på den atlantiske villaksbestanden. Det forutsetter skånsomme og selektive redskaper som kan minimere fangsten av og sortere ut levende atlantisk laks, sjøørret og sjørøye. Målet er å identifisere hvor og hvordan et slikt fiske kan utvikles med hensyn til praktisk gjennomføring, effektivitet, volum og miljø. • Å kartlegge foredlings- og prosesseringsmuligheter, bruksområder og overordene markedsstrategier i et verdikjedeperspektiv. Delmål 1. Å utrede hvilke fangstmetoder, basert på nasjonal og internasjonal kunnskap, som egner seg best til fisket med hensyn til kvalitet og mulighet for skånsom utsortering av atlantisk laks. 2. Å avklare begrensninger og muligheter for fiske etter pukkellaks i sjø. 3. Å fremskaffe kunnskap for å bevare kvaliteten på pukkellaks etter fangst.


Forventet nytteverdi

​Etablering av et fiskeri på denne nye arten kan redusere miljøbelastning i elv og risikoen for spredning av sykdom i lakseoppdrett. Ved fangst tidlig i sesongen kan pukkellaks utnyttes som matfisk. I tillegg blir rogn fra pukkellaks sett på som en delikatesse og øvrig restråstoff kan være en kilde til fiskemel og fiskeolje. Fisk som ikke egner seg som matfisk kan brukes som dyrefôr og agn til fangst av mellom annet skalldyr. Et etablert fiske av pukkellaks kan ha ringvirkninger på flere områder av norsk næringsliv, gjennom etablering av et kommersielt fiskeri og fisketurisme. Videre vil lokal foredlingsindustri har stor nytte av et nytt råstoff i en periode med lav aktivitet ellers. Utvikling av ny kunnskap om bearbeiding og kvalitet på råvarene for best mulig utnyttelse, vil kunne optimalisere pris og inntjening. Et kommersielt og bærekraftig fiske på pukkellaks vil kunne bidra til positive miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter i samfunnet, spesielt ved å redusere omfanget av pukkellaks som gyter og dør i norske elver. Kunnskap fra dette prosjektet vil legge et solid grunnlag for videre forskning og utvikling på pukkellaks i Norge.